På Hårlandsnepane har vi vært før, men aldri på sommeren. Det må det jo gjøres noe med. I starten av juni viser Etne fjellene seg fra sin beste side og vi er på plass. Det er flere veier opp hit, men vi velger den som har fått mest omtale. Trolig skyldes dette at ruten opp er så bratt at det må til med flere stiger i de bratteste partiene. Vaiere og kjetting er også satt opp mange plasser, dette for sikkerheten, men også for at du trenger dem for å trekke deg opp eller ned. Vi parkerer nede ved kraftstasjonen og starter fotturen opp veien videre. Oppe i bakken finner du skiltet du ser under her.
Det er vanskelig på bilder å gjengi hvor bratt det er, men flere av plassene er vaiere satt opp for å ta vare på sikkerheten, andre plasser for at du lettere skal komme deg opp. Men det er ikke farlig å gå her, for all del, dette fikser de fleste.
Når vi kommer opp av siste stigene, stiger det litt til. Og når du er kommet der det flater ut er du ved den «brune» markeringen. (Se kartet under) Her går snarveien over mot Hårlandsnepane. Ta til høyre her på relativt tydelig sti, men ingen merker. Den sorte markeringen er Hytta og den blå markeringen er Hårlandsnepane. Stien mellom hytta (sort markering) og Hårlandsnepane (blå markering) er nødet eller vardet om du kaller det for det. Snarveien fra det brune punktet går som du ser over til den nødlede stien som kommer fra hytta, der følger du nølingene helt ut etterpå. Er du utrygg på snarveien så går du rett frem ved det brune merket og over til hytta (sort). Her starter nølingen fra demningen 200 meter bortenfor hytta, du skal ikke over demningen, men den starter når du kommer bort til den, ut til høyre. Det er ikke skiltet eller rødmerket, bare nødet. Vi tar snarveien ut til Nepane da dette er greit å finne.
Nå er det svært viktig å komme med følgende informasjon. Det er ikke enkelt å komme helt opp på Nepane, her er det mye stein å klatre i og svært mange ser på dette som farlig. Og for mange er det også det det er, farlig. Det er store høyder her, og det kan gå veldig galt om man trør feil. Hårlandsnepane består av flere «Tenner» som stikker ut i «løse luften». Når du står på baksiden av disse og ser på den helt til venstre så sier flere at det går greit å gå opp til «nest øverste nivå», men den siste høyden er vanskelig å komme opp. Men den er kanskje enda vanskeligere å komme ned. Det er mye høyde her og det er ulent, det er faktisk ikke alle som skal helt opp, det er rett og slett for vanskelig. Har du høydeskrekk, trenger du ikke tenke på det en gang. VÆR FORSIKTIG HER OPPE !!! Vi var oppe på to av «tennene» denne gangen, og det er som før, de er krevende å komme opp på, men de er enda verre å komme ned ifra igjen. Flere flotte bilder ble tatt som du vil se under. I tillegg har vi vært så heldige at vi har fått lov å gjengi to Drone-filmer fra Hårlandsnepane. Det er Fotograf Svein Egil Økland i Ølen som har laget disse flotte filmene.
Hjertelig takk til Fotograf Svein Egil Økland i Ølen.
Etter å ha kommet oss helskinnet ned igjen fra to av utsiktspunktene her oppe, er det tid for mat. Og du som det smaker. Alt går ned på høykant. Har du ikke drikke med deg på denne turen, er det flere plasser å fylle flaskene. Det er bekker flere plasser. På tilbakeveien tar vi ikke snarveien vi snakket om, men følger nølingene tilbake til Løkjelsvatenhytta. Her traff vi en hyggelig fjellvandrer med hund. Vi ble igjen sittende å prate en god stund
Hadde vi hatt to biler kunne en vært parkert på Skarstøl og vi kunne tatt en annen vei ned, men det får bli en annen gang. Takk for turen.
Hvordan komme hit: Kjør fra Haugesund til Etne på E-134. Fortsett litt forbi Etne til du kommer til avkjørselen som ser skiltet «Litledalen». Når du har kjørt ca. 7 kilometer kommer du til ei bru, og på andre siden står det et BITTELITE skilt «Hårlandsvegen», Du skal følge denne veien mot venstre. Kjør inn til kraftstasjonen og parker der. Ca. 10 kilometer er turen slik vi gikk den. Sett av 4-5 timer, så har du tid til pauser også
