Heimre Sauanuten

Heimre Sauanuten

Heimre Sauanuten ligger i Etne kommune, veldig nær kommunegrensen mot Sauda. Turen starter på Frette ca. 100 over havet. Toppunktet ligger på 1178 meter over havet, så her er det mye stigning. GPSen viser godt over 1200 meters stigning, da man jo går nedover noen plasser også, som må gås opp igjen. Vi parkerer på Frette og starter oppover med en gang, Skiltet i starten lyderman “Storvassbu”. Rødmerkingen er god så dette går fint. Vi følger Hellaugelva opp til Hallaugvatnet. Her er du oppe på ca. 270 moh. Stien følger dette nydelige vannet på venstre siden.

Vi parkerer her, og stien starter på motsatt side av brua, der jeg står og fotograferer
Der står skiltet mot Storvassbu
Det stiger jevnt på godt merket sti
Vi skal innover der
Elva gikk hardt flere plasser
Nå nærmer vi oss Hellaugsvatnet
Hellaugsvatnet
I motsatt ende av vatnet ligger det noen hytter

Herfra starter vi på ei skikkelig kneik, ei som tar deg merkbart opp i høyden. Det er bare å krumme ryggen for her går det oppover så det holder. Det er flere plasser å fylle vannflaskene, men her trenger du det også. Vi passerer nære en flott foss i denne bakken oppover, noe som er med på å gjøre turen svært fin.

Kanskje en gammel støl ?
Vi får nærkontakt med fossen
Litt oppe i bakken ser vi tilbake på Hellaugvatnet
Viste du at Etne har sin egen “Trolltunge” ?
Vi er nå oppe ved neste avsats. Bekker, elver og fosser er det overalt
Du har ingen problemer med å finne frem her
På denne avsatsen står det igjen grunnmuren av en gammel støl

Herfra går den merkede stien videre til høyre i bilde over, og om ikke mange meterne skal vi over ei elv som har delt seg i tre. De to første er ikke noe problem, men den siste er såpass stri nå i snøsmeltingen er det eneste fornuftige å ta av seg fjellskoene og vasse over. Om du ikke vil bli våt i skoene da. Som sagt så gjort, vi vasset over og vannet gikk et stykke opp på leggen. Du lurer kanskje på hva temperaturen var på dette smeltevannet, det vil jeg ikke si 😀 Når vi kommer over her, står det en stolpe med flere skilter på. Her skal vi skifte retning og følge skiltet mot “Blomstølen”. Og for å si det sånn, nå skal vi inn i en enda hardere stigning. Var det motiverende tro ?

Denne kom vi over med sko, men det gikk ikke med neste
Vi er startet på neste bakke, og vann er det nok av
Mange fine fosser og elver
Der nede ligger den grunnmuren du så litt lengre oppe i artikkelen
Vi tar nå så mye høyde, at snøen kommer til syne
Vi kom der nede fra

Turen frem til nå har vært rødmerket. Men om kort tid skal vi ta av fra den rødmerkede stien og over på “Gulmerket” sti. Ja, du leste rett. På bilde under ser du en markert varde eller nødling øverst, MEN det ligger en mindre nøling foran denne, før denne. Ved den nølingen starter den gulmerkede stien som du skal følge videre. Her ligger også et skilt som peker mot “Heimre Sauanuten”. Vær obs på at du får med deg dette. Du skal altså følge gule merker herfra og helt opp.

Ser du skiltet som ligger på den nærmeste nådlingen der ?
Der ja
Ja der… Her skal du av rødmerking og ut på gulmerking mot høyre
Drikkevann trenger du ikke bære på, det er overalt her
Nå starter vi på siste etappe som er dryg

Etter vi kommer ut på gullmerket sti, er det bare oppover som gjelder. Hele tiden. Vi skal blant annet opp et smalt skar hvor det ligger mye løs stein. Her bør det være noe avstand mellom hver person da det lett faller steiner ned fra der du setter føttene. Dette partiet er noe krevende å komme opp, men kanskje enda verre ned. Men det går. Og snøen blir det mer av etter som vi stiger terrenget, 10 juni 2019.

Vi nærmer oss nå toppen, og må gå litt over snøfonner
Vi skal mot venstre i dette bilde, rett frem hadde du kommet mot Sauda
Der oppe ser du varden på “Heimre Saunten” 1178 meter over havet
Flott varde på toppen

Så var vi oppe, og det var verdt arbeidet. Vi fikk en smak av seinvinter innover med litt snø som du vil se på bildene, dog var det ikke skiføre. Merkelig nok var det nesten vindstille, så det ble litt mat på oss på toppen. Filming og bilder hører med. Og så var det postkassen også da, med bok og penn… du vet hva du skal gjøre da…

Filmsnutt fra Heimre Sauanuten
Postkassen og bok er på plass
Mye stein i høyden

Det naturlige nå er å følge samme løypa helt ned til bilen igjen, som der du gikk opp. Så er du ikke kjent så er det dette som er løsningen. Vi var derimot så heldige å få bli med kjentfolk fra området, som egentlig ikke hadde noe behov for å følger merket sti på noen måte. Derfor fikk vi bli med på en helt annen tur ned igjen, enn opp. Jeg burde kanskje ikke si det, men denne var bare strålende. Vi fulgte en fjellrygg utover og fikk et helt annet innsyn i heia. Etter hvert åpnet hele dalen seg mot Øyna og dalsøkket innover der. Til slutt ser vi panoramautsikt over Stordalsvatnet og utover sjøen hvor Stord ligger ytterst. Folgefonna ses også klart på denne turen. Men her er det ingen skilter, ingen merker, sti kun stykkevis og delt, heller ingen nødlinger. Siste delen stuper 900 høydemeter ned mot Hellaugsvatnet. Det er så mye tråkk i flere retninger her, at å anbefale denne veien ned igjen kan jeg ikke gjøre om du ikke er kjent. Dessverre, for den var fin. Er du ukjent så holder du deg til rødmerking og gulmerking begge veier. Under viser jeg likevel noen bilder fra denne tilbakeveien som jeg altså ikke kan anbefale grunnet svært vanskelig å finne frem.

På vei ned denne andre veien. Men fortsatt høyt oppe
Der nede kom vi opp
Vi ser tilbake på Heime Sauanut
På vei ut fjellryggen
Fint her oppe
Mange høye topper i området
Ned til et nytt utsiktspunkt
Stordalsvatnet
Oppover mot Øyna
Laaangt der nede står bilen
Starten på svært bratt nedstigning
Nesten nede igjen. Takk for turen

I normalt turtempo og stor høydeforskjell tatt i betraktning, bør du regne åtte timer på denne turen. Noen vil trenge mer tid, andre mindre. Det er en tur vi målte til 16,6 kilometer, den runden vi gikk. Merket løype begge veier er nok noenlunde samme lengde vil jeg tro. Vær klar over at dette er en hard tur, og du skal være godt trent for å ha glede av denne turen. Om du ikke er godt trent, vil jeg anbefale å tenke meg om to ganger før du legger ut. Denne turen krever ganske mye krefter. Og som sagt tidligere, er du ikke kjent, gå merket løype begge veier.

Skissen her er av turen med vår spesielle rute tilbake. Du skal trolig gå samme vei opp og ned, altså ikke vår tilbaketur
Den øverste streken er turen vi gikk tilbake. Følger du merket løype opp og ned, så blir det den nederste streken begge veier.
Her går turen
Turen starter her
Bilen parkeres med merke til venstre, toppen med merke til høyre

Hvordan komme hit: Kjør fra Etne på E-134 i retning Åkrafjorden. Men før du kommer dit, ved enden av Stordalsvatnet tar du av til høyre, merket Frette. Kjør noen kilometer og over første bro. Hold mot venstre etter denne brua. Ved neste bru parkerer du rett før brua. Turen starter på motsatt side av brua. Der står det skilt. Svært krevende tur.

Dette innlegget ble publisert i Hordaland, Tid: Heldagsturer, Utfordrende. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.